"I reject your reality and substitute my own!"
For Tolkienfansen som har fulgt videodagbøkene fra settet til de to (eller tre) filmene basert på Hobbiten er dette nok en milepæl. For de som ikke har sittet på kanten av stolen og ventet i hele år, er det en sjanse til å se hele serien på åtte sjarmerende filmsnutter fulle av nydelig design, vakre landskaper og mystiske hint om hva som kommer.
For hva gjør egentlig Radagast den Brune og Legolas i Hobbiten, og hvem er de mystiske skikkelsene som er utvisket fra filmen på 13:25?
Piotr Czerski skrev på polsk i en avis, Marta Szreder oversatte, Anon pastebinte? Pastebinna? Pastebinnet? Verbing sprøer språket.
1. We grew up with the Internet and on the Internet. This is what makes us different; this is what makes the crucial, although surprising from your point of view, difference: we do not ‘surf’ and the internet to us is not a ‘place’ or ‘virtual space’. The Internet to us is not something external to reality but a part of it: an invisible yet constantly present layer intertwined with the physical environment.
Ogsåvidere; umiddelbare enighetsfølelser melder seg ved lesning av Czerskis manifest. Nettet graver seg inn oss. Det blir en del av måten vi tar i mot, former og lagrer informasjon på, en del av koordinatsystemet vi bruker for å plukke data fra virkeligheten med. Nettet er ikke bare noe vi tenker på, men noe vi tenker med. Gjennom kommentarfelt, likeknapper og smarttelefoner har deltakelse, utveksling, fortelling og identitetsveksling blitt en konstant prosess, heller enn noe man setter seg i en stol og får levert i passelige porsjoner. Mange av oss har begynt å forvente at hele verden skal være friksjonsfri, øyeblikkelig, som på nettet.
Så hvordan skaper man deltakerkulturprodukter for disse millionene av unike, vidunderlige førsteverdensproblematikere som vokste opp med hele den vevde verden og over ni tusen babelske biblioteker på fingerspissene?
Lager man grandiose virkelighetsspill sponset av reklamebransjen med intrikate spesialdesignede Augmented Reality-apper?
Haler man fansen gjennom endeløse spørreskjemaer og hjernetester med elektroder i ørene for å finne ut hvorfor de ikke gidder å lære seg 900 sider med spillprosedyrer?
Kanskje går man etter hispsteristiske eksklusivitetsprinsipper og inviterer de innvidde til en autentisk underholdningsopplevelse fra før Internettalderen?
Kanskje fremtiden er at alle håpefulle designere, arrangører og spillere må blottlegge seg for og bløttlegge seg i nettsamfunnene for å bli godtatt, og lære seg å tåle de sære dynamikkene, plutselige stemningsomslagene, hyttefeberne og sosiale skvalpene de tusen svette små diskursrommenes format tvinger på deltakerne sine?
Internettet transformerte nerdekulturene; ingenting er lenger som det engang var. Eller, det er slik det var også, gjerne i en egen vintage signert jubileumsutgave som kan bestilles på Kickstarter i et begrenset opplag på 1000 eksemplarer – kanskje et større opplag enn orginalutgaven, når vi snakker om enkelte traddrollespill. Faktisk er spillene ofte mer som de engang var enn de noengang har vært før. Til eksempel var det første Mariospillet fra Nintendo laget for Gamle Dagers TV’er med summende katoderør; mariobrødrene løp gjerne rundt på skjermen som to litt hårete men fargerike vibrerende blobber, og så ihvertfall ikke ut som dagens nennsomt håndpiksellerte New Aesthetics-ikoner. Men alt som er bærer av emosjonell, symbolsk eller autentisitetsverdi – fra politikk til porno – blir snudd, vendt på, vrengt, reskinnet, hacket, forbedret og forverret og solgt på nytt med den største selvfølgelighet i nettsamfunnet.
Flokker av villige tilhengere kondenserer rundt nye varianter av spill, media, videoer, trender og gudene vet hva, forelsker seg i dem, forsvarer dem mot de Vantro, minnes sine falne, bringer dem til sitt ypperste uttrykk, henfaller til indre stridigheter og imploderer i en sky av trusler og skjellsord og nye memer med nettets hastighet ((N) som alltid er lik lysets hastighet (c) delt på antallet nye eksempler på Regel 34 som skapes i sekundet (r/s); N=c(r/s). Omløpstid på rundt en uke, altså.
Hvordan designe spill for den nebuløse svermen av døgnfluer som er nettsamfunnet?
Ett skritt tilbake først – bør man designe spill for nettsamfunnet?
Og en korreksjon mens vi er i gang: Nettet er et nettverk, og de viktigste nodene og varene i nettverket er ikke lenger datamaskiner og innhold, men mennesker.
Altså; bør man designe spill spesielt for mennesker som tilbringer mye av tiden sin i dyp immersjon i internett? Hvorfor ikke? Dataspilldesignere har i flere tiår melket ett enkelt triks – å lime de analoge spillenes grensesnitt- belønningssystemer, ergodiske mønstre, handling-som-poengøkonomi – oppå et digitalt grensesnitt; MMO’er limer nettsamfunnenes grensesnitt – oppslagstavler, chatterom, sosiale rangeringsspill – utenpå det igjen. Vi har kanskje ikke dekning for å gå så langt som The Escapists spaltist Yahtzee og slå fast at tradisjonelle eventyrspill er søppel. Men. Av denne praksisen kan vi lære mange ting, og to av dem bør kanskje vekke litt uro.
Først: Det holder å overføre det analoge spillgrensesnittet for å lykkes kommersielt. Man trenger ikke å ta med den analoge interaksjonen – møtet med virkelige mennesker som sitter i samme rom som deg og snakker med deg.
For det andre: Når man tar vekk den analoge interaksjonen, er det mulig å designe spill som er assosiert med helt spesielle brukermønstre. Mønstre som innebærer mer tid logget i immersjon enn tiden brukere av tunge narkotiske stoffer bruker på å pleie avhengigheten sin.
Vi som vokste opp med og grodde inn i internettet er kanskje annerledes, hippere, kulere og en milliard ganger mer intelligente enn alle gamle analogtryner der ute, men i så fall er vi ganske sårbare også; eller ville ikke du følt at dine dyrebare tildelte kjønnsdeler satt i klemma hvis Facebook eide en bit av sinnet ditt?
Å lage deltakerkultur som utfordrer og aktiviserer vår nye facebookinfiserte cortex må innebære noe mer enn å bruke skinnerbokser til å trene folk til å veksle ekte penger inn for lekepenger. Men hva?
For en del år tilbake fantes det to butikker i Trondheim som solgte rollespill, tegneserier, fantasy- og sci-fi-litteratur, terninger, brettspill, samlekort, og så videre. Nerdeting. Noen år senere sto de lokale nerdene igjen med kun den ene: Outland Trondheim. I motsetning til Oslo har Trondheim nøyd seg med den ene Outland-butikken, helt nederst i Munkegata (den med alle bussene), klemt inne mellom undertøysbutikker, frisører, og ei dataspillsjappe. Riktignok har Outland Trondheim hatt noe variert utvalg oppigjennom årene, men nok til å holde den gående. Lokalet var dog ikke så omfangsrikt, og det ble vanskelig å ferdes mellom enkelte av hyllene.
Dette ble forandret da det ble klart at Outland Trondheim fikk flytte inn i nye lokaler. Kjelleren i kjøpesenteret Mercur i Kongens gate skulle bli butikkens nye hjem. I stedet for å være klemt inne mellom frisører og dametruser, skulle butikken få boltreplass i umiddelbar nærhet av Nille og senterets toaletter. Facebooksiden til Outland innkalte til nyåpning klokka ti den 21. juli, med 15% rabatt på alle varer, og Imagonems reporter hadde som plan å være der presis. …nå gikk ikke det helt som det skulle, siden reporteren mistet bussen og ikke hadde fått morgenkaffen sin, men som trønderne sier: «Tænk dæ læll!»
Ti minutter over ti ankom Imagonems reporter de nye lokalene. Det er to innganger til butikken: den ene går via ei rulletrapp ved siden av H&M sin sminke/sko/hatte/sjampo-avdeling i første etasje. Trappa er godt kamuflert bak noen andre trapper som går opp til andre etasje og en million klesbutikker. Den andre inngangen går via en annen rulletrapp ved siden av en vanlig trapp, som fører ned til halvetasjen med Nille og toalettene, og en ekstra trapp ned til selve kjelleren der Outland boltrer seg. Ankommer du via den første inngangen, ser du først kassa til venstre, og til høyre en hel vegg med tegneserier. Ved siden av trappa står det en modell av en heksekost fra Harry Potter i full størrelse, med en oppfordrende lapp: «Vennligst ikke rør». Ankommer du via den andre inngangen ser du først ei hylle rett foran deg, hvor noen spesielt fine tegneseriebøker står utstilt. Bak der igjen finner du avdelingene for manga og den nye Lego-avdelingen.
R2-D2 på London Bridge – bare én av mange muligheter!
Innerst i lokalet finner man en vegg med fantasy- og sci-fi-litteratur. Gløtter man til venstre for den, skimter man en lav hylle med rollespill, og bak der igjen ligger brettspillene. Imagonems reporter noterte seg litt skuffet at det ikke var så mange rollespill i butikken i det hele tatt, og at de norske rollespillene kun var representert ved tilleggsboka til Draug, den som heter Beist og Borgerskap. Reporteren så sitt snitt til å trekke frem et eksemplar av Den lille boka om rollespill og satte den midt i lyset av en spot som pekte ned på hylla.
Som om denne boka skal ligge bortgjemt?
Det var få kunder, noe som egentlig bare aksentuerte den gode plassen butikken hadde fått. Her kunne man nesten gjennomført en lyssabelduell uten fare for å velte verken pappfigurer, vitrineskap, eller ansatte i prosessen. Reporteren støtte raskt på en bekjent som både er laiver og medlem i trondheimstegnerne, og rykter svirret om at Mads Eriksen skulle komme og tegne på veggene, og at butikken skulle få besøk av Nordic Garrison. Eriksen så man ikke noe til den tiden man befant seg i butikken, men Nordic Garrison stilte med en fem-seks mann som poserte både i og utenfor butikken.
«Er det ROMfolket? Høhøhøhøhøøø…» (faktisk sitat fra forbipasserende)
Noen av trondheimstegnerne dukket også opp, og etter noe venting, begynte de å dekorere en gang bakerst i lokalet. Akkurat på åpningsdagen var ikke denne gangen mye i bruk, og reporteren håper at lokalene bak gangen også skal bli tilgjengelig for kunder senere, så tegnerne ikke skal ha tegnet forgjeves.
Ikke mye alburom å få helt innerst, bakerst, where no artist has drawn before.
Klokka ett tok reporteren kaffepause. Da man returnerte klokka halv tre var det mange flere kunder i lokalet, men herr Eriksen hadde fremdeles ikke ankommet (med mindre han var inni en av Stormtrooper-rustningene, og i så fall var det ingen som sa noe mer om det). Reporteren kjøpte Munchkin Booty og forlot lokalet. Det sies at noen nerder senere på dagen tok et helt nerdeutdrikkingslag innom butikken, men da var det ingen fra Imagonem der. Dessverre.
Reporteren er selv fra Trondheim og har kjent til butikken i alle år. Siden den første åpningen av butikken har salget av rollespill, utvalget av spill, og betjeningens peiling på dem, gått nedover. Salget og kompetansen omkring manga har derimot gått opp. Dette er selvsagt fabelaktig for manga-målgruppen, men trist for rollespillerne. Rollespill har rett og slett blitt nedprioritert. Samtidig må man ha i tankene at Outland er en butikk som skal gå med profitt. Hadde den ikke det, hadde det blitt trist for alle.
Enkelte bøker kunne kanskje veket for andre når det gjelder utstillingsplass.
Høydepunkt:
Hva mangler i den nye butikken:
Imagonem slår et slag mot engelskeriet som herjer den norske spillskaperstand, og gjør endelig tilgjengelig spillskaper Holters Tusen år under solen på originalspråket, i ny og printervennlig pamflettlayout. Klikk her for å lese eller laste ned fortellerspillet for alle aldre om Fødsel, Kjærleik og Død via Scribd. Kontakt oss med postadresse om du ønsker autorisert håndlaget papirutgave i posten.
Fra sommerens vakreste spillopplevelse, Arcon 28, har vi mottatt scenariet for Warhammer Fantasy RPG-turneringen, omhandlende jakten på Steamtanken VolksWagen! Skaff deg spillskapere Hutchisons, Melands og Gunleiksruds mesterstykke ved et par enkle klikkerier her.
Bilde CC-BY-NC-ND 1mpact
Jeg kom først over denne gjennom Zack Parson og Steve Sumners mye tillinkede «WTF D&D»-spalte borte på Somethingawful.com. Sånn i tilfelle du trodde jeg var ute etter å etablere Gammalskolekreditt eller noe. Den etterhvert legendariske (overhypa?) «Keep on the borderland» er nummerert B2; så det er vel egentlig opplagt at noe kom før. Kanskje D&D-nextspilltesten hadde vært gøyere om kysttrollmenna hadde gravd enda lenger tilbake enn grenselandfortet for å vise oss hvor nostalgiske de kan være?
De omtalene av modulen man kan google opp holder mye samme tone som Parson & Sumners introduksjon; en slags motvillig «dette er jævlig cheesy, men egentlig litt kult». Litt vondt og litt godt samtidig, liksom.
Adventure B1: In Search of the Unknown is not the worst D&D module. It doesnt include a silly gimmick or impossible death traps. However, for years it was one of the most widely-played modules, because In Search of the Unknown shipped with the original 1979 D&D Basic box set. Intended to introduce novice DMs to the process of running an adventure, it included such «features» as fill-in-yourself monster encounters and extensive NPC henchmen rules to flesh out smaller parties. The latter feature can produce some silly results, which makes it perfectly suited to the purposes of Steve and Zack playing through the module.
Dungeons & Dragons Module B1: «In Search of the Unknown»
Grognardia, et oppkomme av underlig info og regelrett forskning på rollespillenes dinosaurtid, er mindre tilbakeholden med rosen:
If I had to choose the one module that had the greatest effect on me as a referee, it’s this module, hands down. The reason is quite simple: B1 was written specifically as an «instructional aid for beginning Dungeon Masters» and so it was. I learned a number of really important lessons from using this module — and use it I did — chief among them being this: rooms containing pools of unknown liquids are cool.
Grognardia: «Retrospective: In Search of the Unknown».
Ettersom heftet var ment som en fortsettelse av selve regelbøkene, har det en del særegenheter; det er skrevet for å lære deg å spillede rollespill. Det er ganske interessant å lese hva man prioriterte å innprente i nye spilledere mens man fremdeles følte seg fram til det moderne modulformatet. Wizards’ egne husbloggere/produktpluggere har en del info, og denne siden har alt av tekniske og kontinuitetsdetaljer. Men om du føler for å lære spilleding i 70-tallsstil fra bunnen av, kan du lese hele greia på pdf her.
En blog om rollespil af Morten Greis. Fra Tryggevælde ådal en dyb klang. Elverpigernes dans. Røre i det hvide slør. Disen hyller landskabet. De gamle stammer krogede trolde.
This is my speaker’s corner where I can rant about popular culture, geeky and general stuff that amaze or irritate me. Many things do. Irritate me, that is.
"I reject your reality and substitute my own!"
"I reject your reality and substitute my own!"
Thoughts on scandinavian style live action roleplaying
Norwegian roleplaying games in English
Imagonem 