Matthijs Holter har fått tildelt statlig stipend for å skrive rollespill om folkemordet på jødene under andre verdenskrig.
Fredag har 34-åringen sin første arbeidsdag som rollespillkunstner.
– Jeg går stadig med angst for at jeg har innbilt meg hele greia, sier spillskaperen til Imagonem.
34-åringen har blitt tildelt Statens arbeidsstipend for unge kunstnere for å skrive rollespill om Holocaust.
– «We all had names» er et veldig tungt spill om jødeforfølgelsene på 30-tallet og under andre verdenskrig, med fokus på polske eller østeuropeiske jøder.
Begrepet Holocaust brukes først og fremst om den tyske statens folkemord på seks millioner jøder under andre verdenskrig. Også andre minoritetsgrupper ble offer for massemord og forfølgelser.
– Mitt livs sjanse
Matthijs ga i 2004 ut rollespillet Draug på Spartacus forlag, inspirert av norsk folketro og eventyr. Han har tidligere vært redaktør for rollespillfanzinet Imagonem, arrangert turneringer på spillfestivalen Arcon og publisert en rekke mindre spill på internett og i fanziner.
– Draug hadde på en måte et veldig hyggelig tema om norsk historie og folketro. Her lærer jeg noe helt annet.
– «We all had names» er et prosjekt jeg har hatt liggende på hylla i flere år, fordi jeg ikke har hatt mot til å ta i det. Jeg regnet ikke med å få stipendet, men nå har jeg fått det. Dette er mitt livs sjanse til å gjøre noe virkelig seriøst innenfor rollespill.
Frykter banalisering
– Faren ved et slikt prosjekt er at man kan komme i skade for å banalisere Holocaust, men dersom Matthijs lykkes kan det bli et spill som både gir emosjonell identifikasjon og øker spillernes innsikt, sier historiker ved Holocaust-senteret, Terje Emberland.
Emberland presiserer at han ikke kjenner rollespill godt nok til å vurdere om Holters prosjekt er gjennomførbart.
– Det er viktig at forfatteren unngår klisjeer, og setter seg nøye inn i faglitteraturen på området.
En vanlig klisjé er ifølge historikeren at jødene ikke satte seg til motverge.
– Passivitet var bare en av mange reaksjoner. En del jøder drev også aktiv motstand. I Auschwitz ble for eksempel et av gasskamrene sabotert av fanger, og i Vest-Europa var mange jøder aktive i motstandsbevegelsen, sier Emberland.
Han legger også vekt på at utryddelsen ikke bare foregikk i leire, men også ved utsulting og sykdommer i ghettoene, og ved de såkalte Einsatz-gruppenes militæraksjoner på østfronten.
– Tilintetgjørelsen hadde flere sider enn den rent fysiske. Det var ikke bare snakk om massedrap, men ødeleggelsen av en hel kultur. Omfanget av Holocaust er enormt, og det vil bli en utfordring for Holter å formidle dette i et spill
Redd for bank
61 år etter avslutningen av andre verdenskrig er jødeutryddelsen fremdeles et betent tema.
– Jeg merker at jeg må trå forsiktig. Det er mange, også innenfor rollespillmiljøet, som reagerer negativt på tematikken jeg har valgt.
Siden slutten av 90-tallet har det rast debatter på norske nettsteder for både laivere og bordrollespillere om hvorvidt rollespill kan kalles «kunst.»
– Hvis man ser på rollespill som kunst er det kurant å lage et slikt spill, men hvis man ser på spillene som ren underholdning er det selvsagt på bærtur å lage rollespill om Holocaust. Jeg er stadig redd for at noen skal komme og banke meg opp for dette.
– Jeg har allerede fått negative reaksjoner på ideen fra folk som synes rollespill kun skal være underholdning, særlig i amerikanske spillmiljøer.
Dødens tilfeldighet
Ideen til spillet sprang ut fra tanker Matthijs har gjort seg om dødens tilfeldighet, og uunngåelighet.
– Jeg hadde problemer med å få spillere til å leve seg inn i den tematikken, og trengte et system som trakk folk inn med en gang. «We all had names» er slik at man kan la være å spille det, men man kan ikke spille det uten å leve seg inn i tematikken.
– Har du da en estetisk mer enn en etisk motivasjon for å lage spillet?
– Både ja og nei. Så snart du gjør dette estetiske valget kjøper du hele pakka, og får automatisk med en god del vektige etiske problemstillinger. Valget gir en ny tematikk, nemlig å få en forståelse av hvorfor slike ting skjer og hvorfor folk har opptrådt og reagert som de har gjort.
– Det er en klisjé å si, men dette temaet har en enorm relevans også i våre dager. Folk er bare folk, og jeg tror hvem som helst kunne vært på den ene eller andre siden.
En viktig del av arbeidet med spillet blir å sette seg inn i noe av den omfattende faglitteraturen på området.
– Jeg vet på ingen måte nok ennå. Jeg er heller ikke noen historisk autoritet, men jeg må lære meg det som trengs for å gjennomføre prosjektet.
System
Matthijs ser for seg å dele spillet inn i mellom fire og fem «episoder.»
– Det begynner med en lykkelig tid på 20-30-tallet. Den andre og tredje episoden foregår i en ghetto der situasjonen stadig tilspisses, og den fjerde episoden er i selve konsentrasjonsleiren. Denne episoden vil muligens bli etterfulgt av en sammenkomst for de overlevende, mange tiår etterpå.
Holter er foreløpig usikker på hvordan spillsystemet skal se ut, men har noen klare mål.
– Jeg vil legge vekt på såkalte immersjonistiske teknikker, der formålet er å la spilleren identifisere seg mest mulig med rollen. Spillet skal være spillbart også utenfor den harde kjerne av rollespillere. Jeg vil ha lite mekanikk og mye metode.
– Samtidig er det klare historiske føringer for hva som er mulig og hva som skal skje. Den overhengende historien er satt allerede.
Utgivelse
Han håper det vil bli mulig å få utgitt spillet på engelsk.
– Det vil bli for snevert å lansere spillet utelukkende i Norge, og i USA er Holocaust i folks bevissthet på en helt annen måte enn her. Det er mange flere etterkommere, og flere som selv har opplevd utryddelsen, sier han.
Matthijs tror også det kan være mulig å bruke spillet i forbindelse med undervisning, men er foreløpig usikker på hvem målgruppen er.
– Spillet vil kreve veldig mye av deltakerne, at man går inn i tematikken med sine egne følelser, og forsøker å sette seg inn i noe av det verste som har skjedd i menneskehetens historie.
– Jeg har foreløpig ingen kontakt med forlag. Dette er min gylne sjanse til å være så uavhengig som jeg kan av ytre føringer. Det gjelder ikke minst de kommersielle.
Ny bølge
– Rollespill har vokst way beyond de mulighetene man så da mediet var ungt på 70-tallet. Vi surfer nå på en utrolig bra bølge, og det kommer hele tiden nye impulser.
– Hver gang noen gjør noe skaper det mer drivkraft i miljøet. Den nye bølgen gjør seg gjeldende på mange måter. I Finland ble det nylig avholdt et akademisk seminar om rollespill, der seriøse forskere la frem avhandlinger om hobbyen. I USA foregår det mye spennende i spillskapermiljøet rundt nettstedet The Forge.
Fra det norske rollespillmiljøet trekker Holter blant annet frem den årlige spillskaperkonkurransen til rollespill.net, som til sammen har avfødt minst ti nye norske rollespill.
– Noen av disse spillene er virkelig uhyre elegante. Jeg føler at man beveger seg fra hard mekanikk til mer elegant metode i norske rollespill.
To år
I 2006 jobbet Matthijs heltid med webprogrammering, men fra fredag 5. januar går han over til å være spillforfatter på deltid.
– Det blir antakelig til at jeg gjennomfører prosjektet ved siden av en 50 prosents stilling. Håpet er å bli ferdig i løpet av de to årene jeg får støtte til å jobbe med prosjektet.
Stipendet Matthijs har blitt tildelt er på 163.500 kroner årlig, i to år.
– Stipendet innebærer først og fremst en overveldende og uventet anerkjennelse av rollespill som kunstform. Sånn sett er det en snarvei til et politisk mål jeg trodde det ville ta minst ti år å få gjennomslag for.
– Det er merkelig hvordan dører åpner seg når man bare spør.
(En kortere utgave av intervjuet har tidligere vært trykket i Hyperions medlemsblad Pegasus)
Imagonem 